Dolly kl 20: Historien om verdens mest berømte sauer

Dolly, det første pattedyret klonet fra en voksen celle, ble født 5. juli 1996. Men hun var opprettet fem måneder tidligere, i et lite rom ved Roslin Institute, utenfor Edinburgh, UK.

Karen Walker, embryologist, PPL Therapeutics: På den dag gjorde vi Dolly, vi hadde en dårlig dag.,

Bill Ritchie, embryologist, Roslin Institute: Det var 8. februar 1996. Jeg kikket opp. Vi vet at det var en dårlig dag: vi hadde ulike problemer med infeksjoner og ting.

Walker: Det er en skam bygningen har blitt revet, ellers kan du se rommet hvor Dolly ble laget. Jeg bruker ordet «rom» løst, fordi det egentlig bare var et stort skap, som, når Bill og jeg var i det, du kan bare få to stoler og inkubator i.

Ritchie: Det bokstavelig talt var skapet. Det var lagringsplass skap på slutten av lab., Når vi fikk kameraet mannskap i senere, kunne de»t mener det, det var ikke rom for å skyte.

Walker og Ritchie var en del av et prosjekt ved Roslin Institute og spin-off PPL Therapeutics, tar sikte på å gjøre presise genetiske endringer til husdyr., Den vitenskapelige team, ledet av Roslin embryologist Ian Wilmut, tenkte at den beste måten å gjøre disse endringene ville være å justere genom av en celle i kultur-og deretter overføre kjernen til en ny celle.

Ritchie: Den enkle måten å beskrive nuclear transfer, er at du tar en oocyte, en unfertilized egg, og du fjerne kromosomer. Du kan deretter ta en fullstendig celle som inneholder både mannlige og kvinnelige kromosomer — alle våre celler gjøre, bortsett fra gonadene., Du tar denne cellen og sikring det til avkjernet egg, aktivere den — som begynner den å vokse, og overføre den til en surrogatmor. Forhåpentligvis, med fingrene krysset, vil du få en klonet avkom, en kopi av dyr du»har tatt denne cellen fra.

Walker: Kjedelig er absolutt ordet. Du»re sitter og ser ned et mikroskop, og du»har fått begge hendene på micromanipulators. Det»s type som den styrespaker barn bruker i dag på spill. Hvis albuen sklei, kan du tørke hele rett ut.,

Et år tidligere, laget hadde produsert twin sauer, heter Megan og Morag, ved kloning kultivert embryonale celler i et forsøk på spissen ved Roslin utviklingsmessige biolog Keith Campbell. Men på denne dagen i februar 1996, problemer med fosterets celle linjer som de hadde planlagt å bruke innebar at de måtte annen kjernefysisk donor.

Walker: Min hukommelse er flagrende som en kylling, tenker, «Hva er det vi kommer til å sette i?»fordi cellene var vi kommer til å bruke er»t det. Det siste du ønsker å gjøre er å kaste bort de oocytter du»har fått. Vi ønsket å prøve noe, i hvert fall.,

Angela Scott, celle-kultur-tekniker, PPL: jeg fått ordet fra Karen å si at cellene var de venter hadde blitt forurenset. De spurte meg om jeg hadde noen celler som de kunne bruke. Cellene jeg hadde var sau mammary epitelceller: vi var ute etter å øke uttrykk av proteinene i melk. Disse var voksne celler.

Alan Colman, forskningsdirektør, PPL: hadde jeg kommer fra en bakgrunn av nuclear transfer med John Gurdon . Han»d aldri vært i stand til å få en voksen frosk ved hjelp av kjernefysiske overføring fra en voksen celle donor., Han»d vært i stand til å få tadpoles ved hjelp av voksne celler, men han»d aldri vært i stand til å få en voksen frosk. Jeg didn»t tror det ville fungere med voksne celler i det hele tatt. Men vi hadde ingen andre cellelinje å gå med, så vi var alle enige om at vi»d bruke disse mammary-kjertel celler og bare se hva som skjedde, få litt erfaring. Disse var fra en 6-år gammel sau — middelaldrende for en sau.

Ian Wilmut, embryologist, Roslin: Dette er noe som fikk feil til denne dag. Dolly er beskrevet som den første pattedyret klonet fra en voksen celle. Hun»s faktisk den første voksne klone, punktum. Hun»s ofte undersold.,

Selv om klonet og transgene kyrne ville være mer verdifullt for industri, Roslin team jobbet med sauer for praktiske årsaker.

Wilmut: Storfe er utrolig dyre og har en lang generasjon intervall. Sau er mye billigere og mye enklere å jobbe med. Og vi visste forplantningsbiologi. Det var veldig sannsynlig at dersom vi kunne gjøre noe arbeid i sauer, det ville fungere i kyr. Sauer er små, billige kyr.

John Bracken, gården research assistant, Roslin: Det ville være 40-60 dyr går gjennom kirurgi hver uke i løpet av hekkesesongen., Det er en rekke forskjellige sau i systemet, og at det måtte være veldig nøyaktig overvåkes slik at dyrene var på rett sted til rett tid.

Walker: Bill brukt for å holde embryoer og dem — når han skulle bringe dem tilbake opp fra gården — i hans topp skjortelommen. Jeg didn t har en topp skjorte lomme, så jeg brukte å brette dem inne i min bra. Det var en måte å holde dem varme og hente dem tilbake i lab, og få dem inn i en skikkelig kontrollert miljø. Jeg don»t tror inne i min bra var veldig kontrollert, men ingen var Bill»s topp skjortelommen.,

Ritchie: På den dag gjorde vi Dolly, jeg ville ha gjort det enucleation, og hun ville ha gjort fusion. Det var vår vanlige måte å gjøre ting på.

Walker: jeg gjorde fusion på den dag gjorde vi Dolly. Bill og jeg spøk, at han»s mor og jeg»m pappa fordi, i hovedsak, jeg var å etterligne hva sperm ville gjøre.

De overført 277 kjerner fra mammary celle-linje — fra en white-faced rasen kjent som en Finn Dorset — inn egg fra hardy Skotske blackface rasen. Bare 29 av den resulterende embryo som ble implantert i surrogat søyer. Forventningene var lave: det virket nesten umulig at en voksen cellekjernen kunne omprogrammeres til å gi opphav til en levende dyr. De fleste klonede embryoer avbrutt, mange selv før en graviditet kan påvises med ultralyd.

Wilmut: sauene hekkesesongen starter i oktober og avsluttes i februar, Mars-ish., Ved Juletider, vi hadde etablert svangerskap etter overføring fra føtale celler, så det gikk bra. Hvis vi hadde»t gjort at vi sannsynligvis ville»t har satset på å arbeide med det som ble Dolly, den mammary celler.

Angelika Schnieke, molekylær biolog, PPL: jeg husker møte Ian Wilmut i kantinen, og han var veldig skeptisk. Han sa: «jeg ville bli overrasket hvis det fungerer, men PPL er å betale for forsøkene, så vi»re å gjøre dem.»

Bracken: Vi skannede alle mottakere som hadde embryo overført, og vi visste at de var viktige sauer., Hver dag at forskerne visste at vi var skanning, de ville være veldig interessert i å vite om det var noen svangerskap.

Walker: jeg didn»t gå ned for å se på alle skanner. Men med Dolly — fordi vi visste at de var det celler Bill og jeg hadde satt i — hadde jeg gått ned på en bestemt dag med John.

Bracken: jeg var bare veldig glad for at det var en graviditet. Jeg didn»t forstå den virkelige betydningen av det fordi vi var»t virkelig fortalt. Vi visste det var en viktig graviditet. Det didn»t å bære den samme vekt. Vi var»t og tenker: «Wow!, Hvis dette utvikler seg til en levende lam, dette kommer til å bli en verden beater, eller det»s kommer til å slå vitenskapelig forståelse på hodet.»

Walker: jeg»d tatt en tom video opp med meg, slik at jeg kunne vise mine kolleger. Denne videoen er satt opp i mitt loft, og til min skam, jeg har aldri ennå overført den på DVD. Jeg burde.

Schnieke: jeg husker den dagen da vi hadde det første søket. Vi har alltid bedt om. Og da vi så bildet og skanner. Da er det bare å håpe at det varer, og går hele veien gjennom.,

Wilmut: Min erindring, er de lette rundt dag 30 eller 35, så det er en annen 120 dager , hvor du holder på med sukk lindring og håp.

Kun noen av lagets medlemmer ble vitne til fødselen.

Bracken: Det skjedde ca 4:30 i ettermiddag. Så snart hun gikk inn i arbeid, som vi kalt Dick Vet å få en av sine veterinærer for å komme ut., Selv om Douglas McGavin og meg selv sannsynligvis hadde 50 års erfaring mellom oss, det ville bare ha vært uhørt om vi»d besluttet vi»d bistå fødsel og noe hadde gått galt.

Ritchie: Vi visste at Hun var i ferd med å bli født, og jeg tror hun var som viser tegn på å komme i nærheten lambing, og lo og se, jeg gikk gjennom, og det var biter av Dolly ble født. Det var en vet det, så hun passet på at dyret var greit, og trakk lam ut.

Bracken: Det var helt normalt. Ingen komplikasjoner overhodet. Hun var en meget levedyktig lam., Hun fikk på føttene og svært raskt, trolig i løpet av den første halve timen, som er en virkelig god indikasjon på at ting er normalt.

Ritchie: jeg tror jeg var å hoppe opp og ned når jeg så det hvite i ansiktet.

Scott: Karen var borte på et bryllup på den tiden.

Walker: jeg hadde gitt henne faksnummer av hotellet. Jeg skulle ønske jeg hadde holdt faks. Det sa: «Hun har et hvitt ansikt og hårete ben.»

Scott: jeg don»t vet hva de må ha tenkt på hotellet: «Wow, det»er en veldig uvanlig baby.»

Wilmut: jeg var i tildeling. Jeg hadde en samtale med å si at vi hadde en levende lam., Jeg har utstedt en instruks om at ingen bør være det som gjorde»t nødt til å være der. Mange var nysgjerrige. Jeg adlød min egen regel fordi jeg»d fikk noe å bidra med.

Bracken: jeg»m står ved siden av Douglas McGavin ser veterinæren hjelpe denne fødselen, og jeg laget en off-the-cuff bemerkning til Douglas. Jeg sa, «vet Du hva vi»re nødt til å ringe denne lam? Vi»re kommer til å kalle det Dolly», etter at Dolly Parton, fordi de cellene som er avledet fra mammary vev.

Wilmut: å Være noe puritanske, kanskje jeg har vært litt bekymret. I ettertid er, uten tvil det var et flott navn.,

Bracken: Dette er rykter. Jeg fikk aldri fortalt dette direkte. Men jeg hørte at de hadde kontaktet Dolly Parton og sa: «Vi»har fått denne klonet sauen som»s oppkalt etter deg.»

Wilmut: jeg don»t vet hvordan meldingen kom gjennom, men vi ble fortalt at hennes agent hadde sagt: «Det var ingen slike ting som baaad publisitet.»Jeg don»t kjenner om det»er sant.

i Løpet av de neste par måneder, Wilmut»s team bekreftet at Dolly var en klone av mammary celle-linje, og skrev opp resultatene. Hennes fødsel var å bli holdt topp hemmelig frem til Arten papir som beskriver eksperiment kunne være publisert i februar 1997 (I., Wilmut et al. Arten 385, 810-813; 1997).

Harry Griffin, forskningsleder, Roslin: To eller tre måneder før offentliggjøring av papir, jeg fikk vite om det. I form av forberedelse, PPL var involvert. De så på det som en mulighet til å få publisitet for seg selv. Vi jobbet med sine PR-selskapet, De Facto. Vi gjorde ganske mye forberedelse.,

Wilmut: Ron James, som var daglig leder av PPL therapeutics, og jeg ble sitert som den primære tale og gitt en bit av trening av ex-BBC folk, som først dukket opp, og ganske aggressivt fast mikrofoner opp våre neser og spurte aggressive spørsmål, og senere gjorde det veldig forsiktig. Vi var»t nærmet seg i noe i nærheten av den aggressive måte forsøkte de første, som var ganske sjokkerende. Jeg m sikker på at det var verdt å ha.

Griffin: Vi hadde alt organisert., Samtalene vil være rettet mot De Facto og de ville prøve og organisere noen sammenheng i vårt svar i form av hvem som fikk prioritet, og som hadde»t. Alt dette skulle kulminere, håpet vi, på torsdag at papiret kom ut. Hva var det, 27. februar? Klart, det gjorde»t.

Wilmut: Robin McKie på Observatør lekket det. Han vil nekte kostnad.

Robin McKie, vitenskap og teknologi editor, Observatør, London: jeg didn»t ser at ting i Naturen. Jeg don»t klandre ham for å være sint, men jeg gikk til store anstrengelser for å unngå de tingene som ville få meg til å bli anklaget for det., Jeg hadde vært med på et par av gutta som var å lage et TV-program om genetikk, og de sa: «Oh, forresten, de»har klonet en sau i Edinburgh.»Jeg didn»t tror på dem, men jeg ringte et par folk i feltet, og en av dem i Amerika bekreftet det. Men jeg var veldig, veldig bekymret. Jeg sa noe ganske oppsiktsvekkende, med absolutt ingen-papir prøvetrykk på noe som hadde gått på. Jeg fortalte min deputy editor alt jeg visste, og han fikk meg til å skrive det. Da den dritten treffer viften.,

Griffin: Ian ga meg en samtale og sa han»d bare blitt kalt opp og fortalte at Observatøren var kommer til å kjøre historien på søndag før publisering i Naturen.

Ian og jeg gikk inn instituttet på ca 9 på morgenen på søndag, uten å vite om det eller ikke, vil folk kunne komme gjennom. Telefonen ringte hele tiden. Vi hadde en bisarr situasjon der et telefonen begynte å ringe i en rengjøring skap. Da jeg svarte at det var, tror jeg, Daily Mirror, som hadde en eller annen måte fikk denne spesielle tilkobling. Ca halv ni på kvelden, gikk vi hjem.,

Jim McWhir, stamceller forsker, Roslin: jeg husker at jeg kom på dagen etter embargo brøt og det var flere satellitt-varebiler i parkeringsplass.

Wilmut: Det var tv-lastebiler overalt. Jeg gikk og snakket på Good Morning America.

Griffin: CBS, NBC, ABC, BBC, alle ønsker det intervjuer med Ian, som ønsker å se sauene. Det var kaos. Jeg don»t tror du at du noen gang kan sette pris på intensiteten av media i full flight, med mindre du har opplevd det selv.

McWhir: Det var bare kaos. Dra ned til den store dyr enhet, det var bare en skog av flash-pærer og journalister. Det var helt fantastisk. Jeg bare snudde og gikk tilbake til arbeidet.

Griffin: Min sekretær ville legge telefonen ned, og det var ringing umiddelbart. En av de navn jeg har hørt blir nevnt var Harold Shapiro . Hun sa: «Ian Wilmut kan»t få snakke med deg nå, kan du ringe tilbake senere?,»Bill Clinton hadde bedt ham om å rapportere tilbake innen 90 dager på de etiske implikasjoner av kloning. Jeg hørte navnet hans, og sa: «Nei, vi definitivt ønsker å snakke til ham.»

Colman: Når du»re innebygd i et prosjekt, har du det du anser for å være gode vitenskapelige grunner for å gjøre det. Alt vi gjorde var dekket av en etisk komité. Vi hadde vært gjennom en masse bekymringer om dyrehelse. Vår bekymring var mer om den slags reaksjon. Vi var»t å gjøre det som et forspill til å klone mennesker.

Griffin: Folk i media trykket på dette punktet gjentatte ganger., Vi ble beskyldt for å holde Dolly»s fødselen hemmelig, fordi vi var vurderer å klone et menneske. Vi hadde vår posisjon tydelig på det: det var uetisk og usikre.

Wilmut: Det går med jobben. Du er bare nødt til å forklare dette er ikke tilfelle.

Schnieke: I Europa, er det umiddelbart ble sett på som en negativ. «Hva har de gjort nå og hva kunne de gjøre nå?»Vi hadde politiet ved instituttet som forklart hva du trenger hvis det er en bombetrussel. Pakker ble screenet for eksplosiver.,

Walker: jeg husker Ian Wilmut»s personlig assistent, Jackie, får telefonsamtaler etter det traff trykk. Hun hadde mange telefonsamtaler, noen av dem var litt vill, fra folk som ønsker sine hunder klonet. Den tristere de var de mennesker som hadde mistet barn, eller som hadde sykdommer i seg selv, og dette skulle bli et gjennombrudd som kunne kurere forskjellige sykdommer.

Colman: Dolly syntes å fange fantasien. Det var en hårete dyr. Å ha et navn som var identifiserbar hjulpet enormt.,

Bracken: Hvis hun»d blitt sett på som et dyr som var låst bort, at ikke mange mennesker så, som kunne ha foreviget mer dårlig publisitet. Men jeg tror, på grunn av åpenhet, at folk fikk lov til å gå og besøke henne og bli vist rundt, dette gjorde hjelp i aksept av det offentlige.

Griffin: Hun gjorde det bra for kameraet, og alle kunne se at hun var en helt vanlig dyr. Fordi hun var tilgjengelig og fotogene, hun ble den mest kjente sau i verden. Noen marketing manager ville ha drept for det., I noen av bildene det er som om hun»s intervju med media.

Walker: jeg tok en fotograf ned for å se Dolly. Denne fyren produsert en gutt»s party krone, litt gull ting. Jeg sa: «jeg don»t tror vi bør.»Vi var alle veldig opptatt av ikke å tillate Dolly til å bli humanisert. Hun var en sau, og det var det.

Bracken: Bort fra media og kameraer, prøvde vi å behandle henne akkurat som de andre får, ikke som en slags kjendis, som hun selvsagt ble det.,

Walker: første gang hun var raket, og de tok ull — som jeg har noen av, faktisk — for å bli strikket inn en genser for en cystisk-fibrose veldedighet. Har du sett henne i museet? Hun»s bak et glass saken nå fordi folk holdt knipe biter av ull fra henne. Minst jeg fikk min ull mens hun fortsatt var i live.

Dolly bodde i seks og et halvt år og fødte flere lam selv. Men i 2003, hun begynte å vise tegn på sykdom.

Bracken: Det var Valentine ‘ s Day. Jeg tror det var en fredag. Vi visste at det var potensial for dette lunge sykdom har utviklet seg.,

Griffin: Hun led av en sykdom som kalles jaagsiekte. Det er en sykdom i lungene og en eller to andre sauer på forhånd hadde gått ned med det.

Wilmut: De trodde hun skulle bli røntgenfotografert over hos veterinær skolen. De ble overrasket over størrelsen på svulster i lungene hennes. Vi debattert, under disse omstendighetene, hvor hardt vi skal kjempe for henne å komme. Ville»t det være snillere mot bare la henne gå? Så vi euthanized henne. Du er ansvarlig for velferden til dyr på prosjektet ditt.,

Et tiår senere, en annen tap slo den vitenskapelige team med døden til Keith Campbell.

Colman: Keith var den drivende kraft. Han var den personen som gjorde det viktig eksperimentelt arbeid som sådde frø av protokollen vi alle brukt. Dolly ville ikke ha skjedd uten Keith.

Ritchie: Keith var, antar jeg, «uvanlig» er kanskje det du ville si om ham. Han var ganske hippie., Han kjørte en Volkswagen Beetle, røkt roll-ups, hadde langt hår.

Colman: Han ville»t har et flott forhold med Ian. De var veldig forskjellige personligheter og ofte hevdet.

Wilmut: jeg don»t huske rader. Vi ville ha hatt litt ulike prioriteter noen ganger.

Det er alltid veldig vanskelig å dele opp anerkjennelse. Hva var åpenbart årsaken til noen sjenanse og noen kritikk er at han hadde»t få det første forfatterskap på Dolly papir. Han gjorde få absolutt alle andre. Det var en tid da han sa at Megan og Morag papir var faktisk mer viktig enn Dolly., Han definitivt var frustrert over at jeg fikk en FRS (Fellow of the Royal Society), og til slutt en riddere.

Etter en innenlandsk tvist, Campbell drepte seg selv på 5. oktober 2012.

Colman: Keith var en veldig god venn av meg, og vi pleide å gå terrengsykling i Skottland på kveldstid etter jobb. Jeg snakket med ham for tre dager før han døde. Jeg var veldig sjokkert.

Walker: Som traff meg veldig hardt, hardere enn jeg ville ha trodd. Jeg hadde»t sett ham i mange, mange år. Vi var så nære, tette gruppen på det tidspunktet. Vi måtte være.,

Colman: jeg gikk til et møte i Paris i januar i fjor, hvor de hadde et posthumt prisen. De tok en straw poll av hvor mange folk i salen hadde blitt hjulpet av hva Keith hadde gjort, og et stort antall mennesker legger sine hender opp.

teknikker utviklet i etableringen av Dolly ble brukt til å kopiere verdifull husdyr og lage transgene dyr. Men i biomedisinske laboratorier, Dolly antydet en fremtid i hvilke celler kunne omprogrammeres til et embryo-lignende tilstand, og brukes til å behandle sykdommer.,

Wilmut: fødsel av Dolly slått reglene for utvikling opp ned, og laget mye av biologer tenke annerledes.

Jeanne Loring, stilk-celle biolog, the Scripps Research Institute, La Jolla, California: Det var utbruddet av storfe kloning, som faktisk er ganske populært nå. Det er en enorm verdi i å være i stand til å forbedre storfe, og dette ga folk et annet verktøy.

George Seidel, dyr reproduktive biolog, Colorado State University, Fort Collins: Det er klonet bulls å produsere sæd som»s blir solgt., Det er en Angus okse heter Endelig Svar, han»s fikk en halv million avkom eller noe sånt. Så klone hans er kalt Endelig Svar II, og du kan kjøpe hans sæd til halv pris. Min kone og jeg har et storfe ranch, så bruker vi Endelig Svar II. Helvete, det er de samme genetikk. Men fra et teoretisk ståsted, transgene ting er virkelig mye mer viktig enn bare å lage kopier. For å gjøre vår første transgene ku, vi skapte tusenvis av embryo. Det ble en stor innsats. En tidel av penger, en tidel dyrene er hva transgenics pluss kloning kan gjøre for deg.,

Robert Lanza, chief scientific officer, Astellas Institutt for Regenerativ Medisin, Marlborough, Massachusetts: jeg var spent. Nå kunne vi forhåpentligvis gjelder det samme teknikk — ikke så mye for dyr og landbruk — men for behandling av en lang liste av menneskelige sykdommer. Hva Dolly viste var enorm kraft av at teknologi og magiske egg. Det var faktorer i egg som kunne ta voksne celler bakover i tid, og gjenopprette dem til et embryo staten.

Shinya Yamanaka, stamceller forsker, Kyoto University, Japan: Min første reaksjon var «Wow!, Det er som science fiction.»Men det var ikke noe jeg hadde planer om å jobbe på. Dømme fra papir, kloning prosessen er svært teknisk utfordrende. Det neste året, de første menneskelige embryo-stamceller papir kom ut. Som»s når jeg re-evaluert Dolly. Jeg trodde, i hvert fall i teorien, bør vi være i stand til å omprogrammere somatiske celler tilbake i den tidlege staten, slik at vi kan gjøre ES-som stamceller direkte fra hud eller blod celler.

McWhir: Et resultat som Dolly stopper folk i deres spor, og de sier: «Vel henge på. Hvis jeg»d har sagt at det er umulig, hva annet er det jeg sier er umulig?,»

Schnieke: har Du noen eksperimenter hvor det bringer opp din hjerterytme. Dolly var en.

Ritchie: Det er litt som å ha barn. Jeg ikke har fått noen meg selv. Kanskje Dolly»s den slags barn.

Wilmut: Det ville være feil å si navnet mitt»s kjent hele veien rundt om i verden — men Dolly»s er.

---