Hundrevis av språk snakkes i STORBRITANNIA, men dette er't alltid gjenspeiles i klasserommet
Mer enn 300 forskjellige språk er nå omtalt i Britiske skoler. Og i England, over 20% av grunnskolebarn bruke engelsk som et andrespråk.
Dette tilsvarer over 900 000 barn som ikke har engelsk som sitt første språk., Disse barna kan ha blitt født i et annet land, og deres foreldre kan snakke et annet språk til dem hjemme, eller kanskje de bare vet noen ord på et annet språk fordi deres besteforeldre som har innvandret til England for lenge siden. Men akkurat som alle andre elever, de går på skoler over hele landet, snakker (eller lære å snakke på engelsk og delta i den nasjonale læreplanen. Men det faktum at disse barna også bringe med seg en rik forståelse av et annet språk og kultur kan ofte gå ubemerket hen.,
Tospråklighet er noe vi vanligvis feire i voksne ennå ikke alltid i klasserommet, der engelsk er vanligvis prioritert. Dette er til tross for at mange lokalsamfunn i Storbritannia, snakke mer enn ett språk.
I 2011 Britiske Folketellingen, for eksempel, 4.2 m folk er rapportert å ha en main andre språk enn engelsk. Bare litt over halvparten av alle Europeere hevder å snakke på minst ett annet språk i tillegg til morsmålet sitt.
Mangel på språklig mangfold
Forskning viser at noen barn aldri har mulighet til å bruke morsmålet på skolen., Og i noen tilfeller, sine lærere kanskje ikke engang vet at de snakker et annet språk.
I fravær av skolen eller støtte fra samfunnet, disse barna kan noen ganger ende opp med å miste sine hjem språk. Dette er noe som kan være særlig i sterkt de områdene som opplever mindre innvandring.
problemet da er at disse områdene – hvor engelsk er det eneste språket – bli enda mer de. Alle mens andre områder av landet, vokse og feire deres språklige mangfold.,
til Tross for alle fordelene som kan komme fra å ha tilgang til andre språk, forskning viser at det er en rekke faktorer som kan hindre at lærere fra følelsen i stand til å innlemme hjem språk i sine klasserom. For eksempel, det eksisterer det som har blitt beskrevet som en «de tenkemåte» hvor engelske skoler har en lang historie som de og prioritere barnas progresjon i det engelske språket., Og fremme språklæring i et land der et globalt språk kan være vanskelig å selge.
Lærere er også under mye press for å oppfylle målene i engelsk – akkurat på samme måte som elevene er under press for å oppnå i engelsk. Som et resultat, kan dette la lite rom for individuell variasjon, eller for å vie tid til å feire det språklige mangfoldet som finnes i våre skoler.,
Hvordan å lage en flerspråklig samfunn
Gitt at omfavne andre språk i skolen kan være en fin måte å gi mye behov språklig og kulturell utdanning for resten av klassen, mer kan og bør gjøres for å få mest mulig ut av disse språklige og kulturelle ressurser.
Selv om en skole ikke har noen elever med norsk som annet språk, sjansene er det andre språk som blir brukt i samfunnet – og som kan være benyttet innen lokale skoler.,
Men denne ideen om at barn eller foreldre tar kontroll av læring ser ut til å være en som noen lærere kan føle seg ukomfortable med – så det betyr å måtte sette sin lit til barnet og kanskje bli det språket eleven selv. Funn fra vår egen forskning viser også at betydelige investeringer vil være nødvendig for å gi lærerne tillit og vilje til å føle seg komfortabel med dette.,
Men å investere i mer flerspråklige klasserommet kan bidra til å åpne nye dører for alle. Og dette kan være så enkelt som et barn å lese historier i morsmålet til resten av klassen, eller foreldre som kommer til skolen for å jobbe med alle de barn bruker sitt språk. Lærere kan også utvides til å lære seg å be hele klassen til å merke deler av en blomst (for eksempel) i to språk, med hjelp av en tospråklig barn.,
Ved å bruke sitt språk i en «offisielle» skole, miljø, barn ville være i stand til å se at det er et sted for andre språk enn engelsk i skolen. Og at deres ferdigheter som en tospråklig høyttaler er vurdert.
å Anerkjenne og oppmuntre til tospråklighet kan også bety at de barna ser positive eksempler for å lære språk. De ville også høre språk av sitt samfunn og lære å sette pris på språklig mangfold i ung alder – svært viktig i dagens klima for segregering og separasjon.