Norge: Language
engelsk er utbredt i Norge, og nesten alle norske som kan snakke flytende (eller forstå et minimum, dette er for det meste eldre mennesker) engelsk.Turist informasjon er vanligvis skrevet på flere språk. Informasjon i museer, restauranter, hoteller og offentlig transport er ofte skrevet på engelsk og andre språk, slik som tysk og fransk. Mange Nordmenn også snakke eller forstå et andre fremmedspråk, ofte tysk, fransk eller spansk., I de største byene (Oslo spesielt) det er flere etniske minoriteter med spansk, Arabisk, Tamil eller Urdu som morsmål. Det er også et stort antall av de siste imigrants fra Sverige, Polen og andre Østersjø-området landene. I den Østlige hjørnet av Finnmark fylke, russisk er også vanlig.
norsk er nært knyttet til dansk og svensk, skriftlig norsk er stort sett identisk med dansk, mens Svensker og Nordmenn forstår hverandre veldig enkelt. Norsk er også relatert til Islandsk, tysk, nederlandsk og engelsk., Noen kunnskap om et Skandinavisk språk er nyttig kunnskap om tysk eller nederlandsk er nyttig i å forstå skriftlig norsk.
Fordi engelsk og norsk er nært knyttet til hverandre, et stort antall enkle og hverdagslige ord kan være godt forstått hvis noen kreativitet er lagt til, eksempler:
engelsk – norsk (med alternativ stavemåte)
Selv om norsk er det nasjonale språket, Samisk språk er også ansett som et offisielt språk, og flere kommuner i Finnmark og Troms fylker bruke Samisk sammen med norske., Offentlig informasjon samt stedsnavn (på veiskilt) i disse områdene er trykt i både Samisk og norsk. Vær oppmerksom på at norske og Samiske stedsnavn kan variere, kart vil vanligvis bruke det norske navnet. Samisk er et språk (eller snarere en gruppe av språk) i større finsk familie av språk, og faktisk mer i slekt med finsk, estisk og ungarsk enn norsk. Samisk er skrevet med en variant av det latinske alfabetet, men er ellers ikke er relatert til norsk.
Det er ingen standard talt norsk og et bredt utvalg av dialekter brukes også i offentlig kringkasting., Skriftlig norsk er stort sett identisk med dansk og phrasebooks for de to språkene kan for de fleste formål brukes om hverandre. Norsk er skrevet med det latinske alfabetet, og ytterligere tre vokaler (ø, æ, å).
Flere viktige egenskaper:
- i Motsetning til enkelte Germanske naboer, i norsk på den engelske artikkelen er postfixed (suffiks), mens den ubestemte artikkelen er et eget ord som på engelsk (hus = et hus; huset = huset).
- Verb bøyes ikke i henhold til den personen.,
- store bokstaver er brukt for navn på personer eller steder, så vel som i begynnelsen av setninger.
- norsk har tre unike vokal: æ, ø, å
- norsk har mindre fransk/latinsk ord enn engelsk, men nok «internasjonale» ord (adoptert fra engelsk, fransk eller Latin), som er forståelig for de fleste besøkende. For eksempel: informasjon = informasjon, telefon = telefon, post = innlegget, turist = turist, politi = politi.
- i Motsetning til engelsk, norske ord er forsterket for å danne nye substantiv (som på tysk)., Det er i prinsippet ingen grense for antall nye substantiv som kan bli opprettet, med mindre disse er «nedbrutt» noen av disse kan ikke bli funnet i ordbøker eller phrasebooks, og kan føre til forvirring.
Uttale
norske vokaler uttales på nesten samme måte som i tysk., Det norske alfabetet har tre bokstaver, mer enn det engelske alfabetet, vokaler æ (Æ), ø (Ø), og å (Å):
- æ – som «en» i «hatten»
- ø – som «u» i «brenne» , ikke for å forveksles med engelsk «o»
- å – som «o» i «herren» (ikke forveksles med «a»)
Merk også følgende vanskelig vokaler:
- u – som «for» eller «beroligende» på engelsk
- y – ingen tilsvarende lyd i engelsk, men lik tysk ü eller fransk u
- o – lik u i tyske
w, x og z har ingen reell funksjon i norsk.,
j er pronunced som «y» i ja.
Mens forstå grunnleggende ord er ganske enkelt for engelske, tyske eller nederlandske høyttalere, perfekt uttale si notorisk vanskelig å lære fordi norsk er en pitch accent eller tonalt språk – i motsetning til de fleste Europeiske språk, med unntak av svenske, latvisk og Serbisk-Kroatisk, men ligner Kinesisk språk eller Japansk. Dette gir norske (og svenske) en «syngende» utseende som er lett gjenkjennelige, dette «å synge» karakteristisk også vagt ligner Øst-Asiatiske språk.,
«Falske venner» – norske ord (venstre side) som kan forveksles, engelsk oversettelse er vist på høyre side