slik du ser farger, avhenger av hvilket språk du snakker
Det menneskelige øyet kan fysisk oppfatter millioner av farger. Men vi trenger ikke alle å gjenkjenne disse fargene på samme måte.
Noen mennesker ikke kan se forskjellene i farger—såkalte fargeblindhet—på grunn av en mangel eller fravær av cellene i netthinnen som er følsomme for høye nivåer av lys: kjegler. Men utbredelsen og tettheten av disse cellene varierer også over folk med «normalt syn» forårsaker oss alle å oppleve samme farge på litt forskjellige måter.,
i Tillegg til våre individuelle biologiske make up, farge persepsjon er mindre om å se hva som faktisk er der ute, og mer om hvordan hjernen vår tolker farger for å skape noe meningsfylt. Oppfatningen av farge i hovedsak skjer inne i hodene våre, og så er subjektive—og utsatt for personlige erfaring.
Ta for eksempel personer med synaesthesia, som er i stand til å oppleve den oppfatning av fargen med bokstaver og tall. Synaesthesia er ofte beskrevet som å bli en av sansene—hvor en person kan se lyder eller høre farger., Men fargene de hører også variere fra sak til sak.
et Annet eksempel er den klassiske Alderson er checker-shadow illusjon. Her, selv om to merkede rutene er nøyaktig samme farge, våre hjerner ikke oppfatter dem på denne måten.
kultur farge
Siden den dagen vi ble født har vi lært å kategorisere objekter, farger, følelser, og ganske mye av alt meningsfull bruk av språk., Og selv om vårt øye kan oppfatte tusenvis av farger, måten vi kommuniserer om farge—og måten vi bruker farger i hverdagen—midler vi har til å skaffe seg denne enorme utvalg opp til identifiserbare, meningsfulle kategorier.
Malere og mote eksperter, for eksempel bruke farge terminologi for å se og diskriminere farger og nyanser som for alle praktiske formål kan bli beskrevet med ett semester ved en ikke-ekspert.
Ulike språk og kulturelle grupper også skjære opp fargespekteret annerledes., Noen språk som Dani, som er omtalt i Papua Ny-Guinea, og Bassa, som er omtalt i Liberia og Sierra Leone, som bare har to uttrykk, mørke og lys. Mørk oversettes omtrent like kul i disse språkene, og lys og varm. Slik farger som sort, blå og grønn er glattet så kule farger, mens lysere farger som hvit, rød, oransje og gul er glattet som varme farger.
Warlpiri folk som bor i Australias Northern Territory ikke engang har et begrep for ordet «farge.,»For disse og andre slike kulturelle grupper, hva vi ville kalle «farge» er beskrevet av et rikt vokabular med henvisning til struktur, fysisk sensasjon og funksjonell hensikt.
Fem viktigste fargene
Utrolig, de fleste av verdens språk har fem grunnleggende farge vilkår. Kulturer er like forskjellige som Himba i den Namibiske slettene og Berinmo i den frodige regnskogen i Papua Ny-Guinea benytte slike fem sikt systemer. Så vel som mørke, lys og røde, disse språkene har vanligvis et begrep som for gul, og et begrep som betegner både blått og grønt., Det er disse språkene ikke har egne vilkår som gjelder for «grønn» og «blå», men bruker man begrepet for å beskrive både farger, en slags «grue.»
Historisk, Walisisk hadde en «grue» begrep, nemlig «glas», som gjorde Japansk og Kinesisk. I dag, i alle disse språkene, og det opprinnelige begrepet har vært begrenset til blå, og en egen grønn begrepet er brukt. Dette er enten utviklet fra innen språk—som er tilfellet for Japansk—eller gjennom leksikalske lån, som er tilfellet for Walisisk.,
russisk, gresk, tyrkisk og mange andre språk også har to separate vilkår for blå—en refererer utelukkende til mørkere nyanser, og en henvisning til lysere nyanser.
Språk og farge
Den måten vi oppfatter farger kan også endre seg i løpet av vår levetid. Gresk høyttalere som har to grunnleggende farge begreper for å beskrive lys og mørk blå—»ghalazio» og «hørbart»—er mer tilbøyelige til å se disse to farger som mer ligner etter å ha bodd i lange perioder av gangen i STORBRITANNIA—der disse to fargene er beskrevet i engelsk av den samme grunnleggende farge sikt: blå.,
Dette er fordi etter lang tids daglig eksponering til en engelsktalende miljø, hjernen native gresk høyttalere starter fargene «ghalazio» og «hørbart» som en del av samme farge kategori.
Men dette er ikke bare noe som skjer med farge, faktisk forskjellige språk kan påvirke våre oppfatninger i alle områder av livet. Og i vår lab ved Lancaster University vi undersøker hvordan bruk av og eksponering for ulike språk endrer måten vi oppfatter ting fra hverdagen., Til slutt, dette skjer fordi lære et nytt språk er som å gi hjernen vår evne til å tolke verden annerledes—inkludert den måten vi ser og behandler farger.
Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på Samtalen. Les den opprinnelige artikkelen.