Typer Fonologiske Prosesser
Fonologiske prosesser: mønstre av lyd feil som vanligvis utvikler barn bruker for å forenkle tale som de lærer å snakke. De gjør dette fordi de mangler evnen til å kunne koordinere sine lepper, tunge, tenner, ganen og kjeven for klar tale. Etter fem år de fleste barn vokser naturlig deres bruk av fonologiske feil mønstre.,/div>
Dele dette Bildet På Ditt Nettsted
Relevant Lenker & Materiale:
Arizona-4 (Vurdering)
CASL-2
Ugler-2
PPA Skala
Opus
Fortalte p 5
Ctopp-2
Gort 5
Kraner 4
CAPs
Speech-Language-Hearing Vurdering (Vurdering kategori)
Tale-Språk Patologer (Yrke)
WPS-startside
WPS Online Evaluering-System
Oversikt over Arizona-4 Vurdering
Substitusjon Prosesser: skifte en klasse av lyder for annen klasse av lyder
1.,Gli – substitusjon av en væske lyd (vanligvis bokstaven «l» eller «r») med en glir lyd (bokstaver «b», «y» eller «j»)
§Eksempler
jeg.»jernbane» kan uttales «jammer»
ii.»spill» kan uttales «pway»
iii.»gule» kan uttales «yeyyo»
§Vanligvis vokst av fem år
2.,Backing – substitusjon av en lyd som produseres i den foran munnen (som «t» eller «n») med en lyd som produseres i baksiden av munnen (som «k» eller «g»)
§Eksempler
jeg.»duck» kan uttales «kuck»
ii.»hund» kan uttales «gog»
iii.»cat» kan uttales «cak»
§Vanligvis oppstår bare hos barn med mer sever fonologiske forsinkelser
3.,Vowelization – the substitution of a vowel sound for «l” or «er” sounds
§Examples
i.»apple” may be pronounced «appoh”
ii.»river” may be pronounced «rivuh”
iii.»care” may be pronounced «cayuh”
§Age of elimination of this process varies from child to child
§Examples
i.»wish” may be pronounced «wit”
ii.,»puslespill» kan uttales «dammen»
iii.»kle» kan uttales «dret»
§Avhengig av frikativ lyd denne prosessen er eliminert mellom tre og seks
5.Fronting – begrepet som brukes når lyder som bør gjøres i baksiden av munnen (velar) er erstattet med en lyd som er gjort i den foran munnen (alveolar)
§Eksempler
jeg.»cookie» kan uttales «tootie»
ii.,»bil» kan uttales «tjære»
iii.»gate» kan uttales «dato»
§Vanligvis eliminert mellom 3-4
Stavelse Struktur Prosesser: stavelser er redusert, utelatt eller gjentatt
1.Klynge – reduksjon reduksjon av konsonantgruppa (to konsonanter ved siden av hverandre) til en konsonant
§Eksempler
jeg.»Treet» kan uttales «tee»
ii.»Stay» kan uttales «si»
iii.,»Gratis» kan uttales «avgift»
§Vanligvis vokst med 4 år gamle, med unntak for ord som starter med «s»
2.Konsonanten Sletting – eliminering av konsonanten i et ord
§Eksempler
jeg.»Road» kan uttales «roh»
ii.»Cat» kan uttales «ca»
§Vanligvis eliminert ved alder 3
3.,Initial konsonant sletting – eliminering av begynnelsen konsonanten i et ord
§Eksempler
jeg.»magen» kan uttales «elly»
ii.»cape» kan uttales «ape»
§Vanligvis oppleves av barn med mer sever fonologiske forsinkelser
4.Stavelse reduksjon – eliminering av en stavelse fra et ord som inneholder to eller flere stavelser
§Eksempler
jeg.,»Datamaskin» kan uttales som «puter»
ii.»Vanilje» kan uttales «nilla»
iii.»eksterne» kan uttales «mote»
§trykksvake stavelse er vanligvis ett barn eliminere
Assimilering prosesser: når lyder/stavelser begynner å høres ut som lyder rundt deg
1.Assimilering – når en konsonant lyd i et ord begynner å høres det samme som en annen konsonant i word –
§Eksempler
jeg.,»cup» kan uttales «kug»
ii.»navn» kan uttales «mame»
§Vanligvis vokst etter alder tre, men kan somle frem til fylte ni i mer alvorlige tilfeller av fonologiske forsinkelse
2.Reduplication – repetisjon av en fullført eller ufullstendig stavelse i nettstasjonen for et ord
§Eksempler
jeg.»flaske» kan uttales «baba»
ii.»daddy» kan uttales «dada»
iii.,»vann» kan uttales «wawa»
§Vanligvis vokst etter alder tre
3.Denasalization – substitusjon av en nasal konsonant («n» eller «m») med en ikke-nasal konsonant («b» eller «d»)
§Eksempler
jeg.»nese» kan uttales «døse»
ii. «kanskje» kan uttales «baby»
§Vanligvis eliminert ved 2,5 års alder